Med sin enestående håndverksmessige dyktighet har Mary Oliver skapt femten strålende prosatekster. I disse tekstene utforsker hun temaer knyttet til naturen, skrivingen, samt seg selv og menneskene rundt seg. Oliver hylder Walt Whitman, kritiserer overfladiskhet, deler innblikk om hvordan man kan oppdage det ekstraordinære i hverdagen, og fremhever verdien av alenetid.
