I løpet av det tidlige 21. århundre har demokratiet i hele verden opplevd en betydelig nedgang. Samtidig har nye populistiske krefter dukket opp, som utfordrer demokratiene gjennom lovgivningsmessige reformer. Dette spenningsfeltet mellom Øst- og Vest-Europa står i fokus for denne essaysamlingen. Forfatterne peker på den økonomiske krisen mellom 2008 og 2012 som en avgjørende faktor for populistpartienes fremvekst og den kulturelle motstanden mot liberale verdier. Reaksjonene fra de europeiske regjeringene mot krisen – hovedsakelig de innstramningene som ble pålagt av IMF og EU – gir en dypere forståelse av misnøyen med Den europeiske union. Disse tiltakene bidro til at mange følte seg ekskludert fra politisk innflytelse, noe som gjorde at populistpartiene kunne love å gjenvinne makten til folket. Bidragsyterne argumenterer for at polariseringen av velgerne kan utløse en radikalisering som styrker autoritære ledere på bekostning av demokratiske krefter. De viser også at Øst- og Vest-Europa skiller seg betydelig fra hverandre i sine holdninger og reaksjoner.
