I tråd med den beste mikrohistoriske tradisjonen, tar Carlo Ginzburg, en av grunnleggerne og ikonene innen denne historiografiske sjangeren, for seg fire viktige øyeblikk i europeisk intellektuell historie. Denne boken gjenskaper opplevelsen som deltakerne i Natalie Zemon Davis Lecture Series ved Budapest-campus til Central European University fikk i 2019, da de lyttet til Ginzburgs veltalende og engasjerende foredrag. I forbindelse med dette verket har han revidert og fullført en oversikt over saker preget av den iboende tvetydigheten mellom sekularisme og religioner. Sekularisme blir ofte betraktet som en avvisning eller i det minste en distansering fra det hellige. Likevel, dersom man antar at sekularisme også tilegner seg og bearbeider det hellige, trer tvetydigheten frem i lyset. Dette dilemmaet følger mottakelsen av La Boéties 'Servitude volontaire' fra 1574 og frem til i dag. Før Walter Benjamin, foreleste den mindre kjente 1800-talls forfatteren Léon de Laborde om profaniteten i reproduksjonen av kunsten. Spenningen rundt de komplekse forholdene mellom sekularisme og det hellige er et gjennomgående tema i Ginzburgs analyser.
