Hvordan opprettholde en uforandret vennskap når Alzheimers sykdom gradvis tar bort språket, minnene og de delte erfaringene? I "Desarticulaciones" besøker fortelleren nesten daglig ML., en nær venn som nå lider av Alzheimers. Gjennom disse møtene og de fragmentariske minnene fra ML., veves en dypt rørende fortelling om den gradvise desintegrasjonen av et sinn som mister alt på en særpreget måte. Boken er et forsøk på å bevare et bånd som fortsetter å eksistere til tross for ødeleggelsen; et bånd som overlever selv når ordene er i ferd med å falme. Fortelleren stiller spørsmålet: "Hvordan uttrykker jeg 'jeg' når jeg ikke husker...?" Dette lyder i møte med en kvinne som ser på huset sitt som om hun besøker det for første gang, eller som sliter med å formulere at hun har hatt svimmelhet, men likevel greier å oversette en melding til engelsk som bekrefter det samme. Fortellingen utforsker minner fra både fortid og nåtid, som gjennomgående blir til fiksjon i denne gripende fremstilling av vennskap, tap og erindring.
