I boken "Power Hungry" får vi innsikt i de bemerkelsesverdige historiene til to lite kjente kvinner som brukte mat som et politisk våpen under borgerrettighetsbevegelsen. I tidlig 1969 møttes Cleo Silvers sammen med medlemmer fra Black Panther Party i et samfunnssenter fylt med kasser med donert mat, for å lage mat til nabolagets barn. Innen året var omme, ville Black Panthers forsyne flere barn med frokost daglig gjennom sine programmer enn hva staten California klarte på den tiden. På den andre siden av landet, mer enn tusen mil unna, hadde Aylene Quin brukt sitt restaurant i McComb, Mississippi, gjennom hele tiåret til å være vert for hemmelige planleggingsmøter for ledende personer innen borgerrettighetsbevegelsen, samt å mette sultne mennesker og etablere seg som en samfunnsleder som kunne samle folk — både fysisk og filosofisk — over et måltid. Historiene til disse to kvinnene, adskilt av noen få år, fremhever hvordan mat ble et mektig og nødvendig ideologisk verktøy for kvinner i både den rurale sør.
