Boken "Eastern Practices and Individuation" utforsker om østlige praksiser kan være til nytte for psykologisk vekst, og om psykoanalyse kan fungere som en støtte på en østlig vei. Carl Gustav Jung oppdaget eksistensen av et indre sentrum, det han kalte Selvet, som representerer målet for individuasjon – en prosess med psykologisk utvikling. Når han ikke fant paralleller til Selvet i kristendommen, søkte han svar i østlige religioner og avdekket refleksjoner av dette mirakelet i Daoismen og Hinduismen, samtidig som han undersøkte Buddhismen og Sufismen. Østlige veier og deres praksiser, som meditasjon, mindfulness og yoga, har blitt en del av den vestlige kulturen. Dette gjør det svært aktuelt å vurdere den moderne relevansen av østlige religioner og praksiser i forhold til Jungs vei mot individuasjon. Bidragene i denne boken er personlige, engasjerende, og tilbyr en raffinert analyse av hvorvidt disse to veiene kan samarbeide, eller om de peker mot ulike mål. En dypdykkende samling av perspektiver vil gi leserne en klarere forståelse av forbindelsene mellom østlig praksis og psykologisk utvikling.
