Denne betydningsfulle studien vil utvilsomt bli det standardverket om filmteori i mange år fremover. Dr. Siegfried Kracauer viser en gang for alle at film skiller seg fundamentalt fra de tradisjonelle kunstformene, og at gode teaterstykker eller romaner sjelden fungerer godt som filmer. Han setter fokus på filmen som et fotografisk medium som er unikt rustet til å fange og avdekke den hverdagen som utspiller seg foran øynene våre. "Hvis film er en kunst," skriver han, "er det en kunst med en forskjell. Den oppfyller seg selv ved å gjengi 'bølgen av blader', folkemengder på gaten, ufrivillige gestikuleringer og andre flyktige inntrykk." Dr. Kracauer dekker alle aspekter av svart-hvitt film. Han drøfter dens bakgrunn i stillfotografi, de utfordringene som oppstår i historiske og fantasifilm, romanens plass som en filmatisk form, eksperimentelle filmer, dokumentarer, skuespillerens rolle, bruken av dialog og lyd, musikkens bidrag, samt publikums rolle. Den avsluttende kapitlet setter søkelys på de bredere implikasjonene av film som kunstform.
