I denne boken undersøkes opprinnelsen til samlingen som i dag er kjent som Det nye testamente. Generelt anerkjennes det at denne samlingen ikke ble til før mot slutten av det andre århundre e.Kr., men det er et mer omstridt spørsmål hvordan den faktisk oppsto. Hvordan kom skriftene som utgjør Det nye testamente - inkludert Evangeliene, såkalte Praxapostolos (Apostlenes gjerninger og de kanoniske brevene), Paulus' brev og Åpenbaringen - inn i denne samlingen? Hva vet vi om deres mulige historiske opprinnelse og hvordan dette er knyttet til fremveksten av Det nye testamente? Det nye testamente slik vi kjenner det, ble først detaljert anerkjent hos Irenaeus av Lyon mot slutten av det andre århundre e.Kr. Likevel gjenstår spørsmålene om hvordan og av hvem det ble redigert. Var dette en langsom, organisk prosess der tekster skrevet av ulike forfattere, fra ulike samfunn og steder, vokste sammen til én bok? Eller var visse skrifter samlet på bakgrunn av redaksjonelle beslutninger?
