Boken "RIP" befinner seg i en verden preget av tap og sorg. Waddah Faris, forfatterens onkel fra mors siden, var en kunstner og nomade som etterlot seg sine spor hos alle han møtte. Hans tilstedeværelse var så sterk at det syntes som om Gud selv ville ta bilder av ham når han trådte inn i et rom. Waddah Faris elsket mennesker, og de elsket ham tilbake, for hans vennlighet var en uunngåelig del av hans væremåte. Han levde et liv fylt med ønsket om frihet og omsorg. Tapet av Waddah er enormt, og for poeten og hans familie er dette tapet dypt personlig. I Gaza dør så mange at hver enkelt død lett kan bli overskygget av den overveldende situasjonen. Det er vanskelig å forstå omfanget av den daglige grusomheten. Tapet av et helt folk etterlater oss målløse, og når vi konfronteres med en stjernesvak katastrofe, er det viktig å stille spørsmål om hvilken type verden vi lever i, hvordan vi kom hit og hvordan vi kan støtte dem som lider. "RIP" er en rørende refleksjon over liv, tap og den kollektive sorgen i en tid med ubeskrivelig lidelse.
