I "Scripture of the Golden Eternity" presenterer Jack Kerouac en serie meditasjoner, zen-koaner og prosadiktater som uttrykker hans søken etter fred og glede gjennom en følelse av enhet med universet. Boken er ett vitnesbyrd om Kerouacs dype refleksjoner rundt impermanens og bevissthet, hvor han inviterer leseren til å omfavne sin egen eksistens med både åpenhet og generøsitet. Kerouac skriver: 'Vi er her for å forsvinne, derfor la oss være så levende og sjenerøse som vi kan.' Dette verket er et uttrykk for hans urokkelige tro på at han er en del av et større energi- og formunivers. I motsetning til søket etter mystisk eller psykedelisk ekstase, søker han anerkjennelse i filosofien av en tidlig intuitiv forståelse av hvordan kroppen hans deltar i universets energiformer, med en kvalitet av overskudd – den 'astrale overskuddet' han så presist kalte jazz. Boken inneholder en dybde og medfølelse som fortsatt resonnerer i dag, og den fortsetter å inspirere lesere med sin tidløse visdom.
