Denne omfattende samlingen av verker har hatt en dyp innvirkning på utviklingen av litterær kritikk i den vestlige verden. De har ikke bare introdusert viktige begreper som fortsatt er i bruk, men de har også stilt varige spørsmål om litteraturens natur og funksjon. I sitt verk Ion undersøker Platon den gudelignende kraften poetene har til å fremkalle følelser som glede eller frykt, men han kritiserer også denne følelsesmanipuleringen og utelukker poeter fra sin idealrepublikk. Aristoteles på sin side forsvarer kunstens verdi i Poetikken, der hans analyse av tragedie har påvirket kritikere i flere generasjoner helt fra renessansen. Horace bidrar med sin Art of Poetry, der han fremhever en stil for poetisk håndverk som er forankret i visdom, etisk innsikt og anstendighet. Longinus' On the Sublime undersøker inspirasjonens natur både i poesi og prosa, noe som ytterligere beriker vårt forståelse av litterære uttrykk.
