Boken "Free Thought and Official Propaganda" inneholder en tale holdt av Bertrand Russell i 1922, hvor han fremhever betydningen av ubegrenset ytringsfrihet i samfunnet. Russell tar opp utfordringen som staten og den politiske eliten utgjør når de inngriper i denne friheten gjennom blant annet kontroll av utdanning, bøter, økonomisk makt og forvrengning av bevis. Han begynner med å forklare hvordan begrepet 'fri tanke' ofte forstås som avvisning av ukritiske trosoppfatninger, særlig når det gjelder dominerende religioner. Russell påpeker at i de fleste land er det ikke tillatt å utfordre den populære troen; et unntak kan muligens være Kina på den tiden. Som et illustrerende eksempel, for kunne immigrere til USA, måtte man avlegge ed på at man ikke var anarkist eller polygamist, og innesperret i landet kunne man ikke ytre seg som kommunist. I Storbritannia måtte man ikke betrakte Kristendommen med skepsis, mens det samme gjaldt for Shinto i Japan. Russell argumenterer for at disse nasjonene kanskje anser seg selv som frie i ytringene, men at mange ideer er så åpenbart 'monstrøse' og uakseptable at de undergraver muligheten for ekte fri tenkning.
