I boken 'Meditations from the Classics' tar leseren med på en reise gjennom tidens smale port, der de gamle stemmene gjenklanger med en deilig melodi. Forfatternes kloke ord oppleves best fra en plass i trygge omgivelser, kanskje fra en gyngestol med utsikt over en ocean marsh, hvor stjerner lyser klart og månedens tidevann blander seg med fortidens refleksjoner. Her synger enkelte, som Sokrates, de høye tonene, mens Thukydid drar med seg basslinjene. Aristofanes hever sin stemme og samler koret, samtidig som Julius Cæsar med storhet ruller over en åsside i nærheten av den dunkle Teutoburgskogen. Selv om tekstene noen ganger kan virke fjerne og vanskelige å gripe, gir tålmodighet oss muligheten til å se scenene ta liv. Som midnattens time nærmer seg, heves teatergardinen, og skuespillerne svinger med sine sverd og retter på sine praktfulle kapper. Sofokles ber om publikums oppmerksomhet, mens Oedipus, nå en eldre skikkelse, støtter seg på sin datter Antigone. Hans ansikt bærer merket av to tiår med vandringer preget av groteske byrder og tapte muligheter. Etter hvert som de beveger seg opp en steinete sti mot skogkanten, fortsetter hans ord å resonere med en ukuelig relevans til i dag.
