«Methods Devour Themselves» er et fengslende verk som skaper en dialog mellom fiksjon og sakprosa. Inspirert av Quentin Meillassoux sin tilnærming til science fiction i kombinasjon med en novell av Isaac Asimov, undersøker denne boken hvordan historier kan fremkalle filosofiske innspill, samtidig som filosofiske essay kan fremme fortellinger. Gjennom vekslingen mellom Benjanun Sriduangkaews fiksjon og J. Moufawad-Paul sin sakprosa, presenterer «Methods Devour Themselves» et interstitialt prosjekt som forener fiksjon og essay i en unik, avantgarde helhet.
