New School for Social Research ble grunnlagt i 1919 som en protesthandling. Opprettelsen av institusjonen var en klar markering for akademisk frihet, og den utviklet seg raskt til å bli en pioner innen voksenopplæring. Dens første president, Alvin Johnson, omtalte det gjerne som "den vedvarende utdanningen av de utdannede." Innen midten av 1920-årene hadde New School blitt et sentralt sted for foredrag om politikk, kunst og nyvinninger innen felt som antropologi og psykoanalyse. I 1933, etter Hitlers maktovertakelse, opprettet Johnson Universitetet i Eksil innenfor New School. Med åpne armer tok de imot nesten to hundre flyktninger, og sammen med disse eksilerte akademikerne opprettholdt Johnson de stolte tradisjonene til Europas truede universiteter. Judith Friedlander rekonstruerer historien om New School i lys av de pågående debattene om akademisk frihet og utdanningens rolle i liberale demokratier. Boken tar for seg episke kontekster fra første verdenskrig og den første rødskrekken, samt framveksten av fascisme.
