I boken "A Materialism for the Masses" tar Ward Blanton for seg ideene fra både Nietzsche og Freud, som begge kritiserte kristendommen som en form for metafysisk flukt. Nietzsche beskrev religionen som en 'Platonisme for massene' og kritiserte apostelen Paulus for å ha neglisjert mer immanente, materielle tankemåter og politisk solidaritet. Blanton integrerer denne debatten med filosofiene til tenkere som Gilles Deleuze, Michel Foucault, Jacques Derrida, Jacques Lacan, og Pier Paolo Pasolini. Han argumenterer for at genealogiske inngrep i de politiske økonomiene i den vestlige kulturelle hukommelsen ikke går langt nok, spesielt når det gjelder den mytiske grunnleggeren av kristendommen. Blanton utfordrer oppfatningen av paulianisme som en populær platonisk verdensanskuelse eller en form for sosial kontroll. Han avdekker i de paulinske arvene ressurser som ellers ville vært undertrykt for å skape nye materielle spiritualiteter og nye former for radikal politisk solidaritet. Dette frigjør begrepet 'religion' fra arvede tolkende forutsetninger slik at filosofisk tankegang kan manifestere seg i risikofylt, radikal frihet.
