I boken 'Animal Rights Without Liberation' presenterer Alasdair Cochrane en helt ny teori om dyrs rettigheter, basert på deres interesser som sansende vesener. Cochrane anvender denne teorien på ulike og mindre utforskede politiske områder, som genetisk ingeniørkunst, dyrehold, urfolks jakt og religiøs slakting. I kontrast til andre teoretikere som fokuserer på dyrs rettigheter, fremfører Cochrane at de fleste sansende dyr ikke er autonome agenter og derfor ikke har en iboende interesse for frihet. Han argumenterer for at våre forpliktelser overfor dyr ligger i å avslutte praksis som medfører deres lidelse og død, og at dette ikke nødvendigvis krever frigjøring av dyrene. Cochranes 'interessebaserte rettighetsmetode' vurderer dyrs interesser for å avgjøre hvilke krav som gir oss strenge plikter overfor dem. I denne sammenhengen erkjenner han at sansende dyr har en tydelig rett til ikke å bli påført lidelse og til ikke å bli drept, men hevder at de ikke har en prima facie rett til frihet. Slik belyser Cochrane dyrs kjennetegn og de etiske implikasjonene av vår behandling av dem.
