Vanlig økonomisk teori betrakter individuelle preferanser som faste og uforanderlige. Mens psykologer og andre samfunnsvitere undersøker hvordan smaker dannes, påvirkes og utvikles, anses det ikke som "riktig" innenfor den ortodokse økonomien å ta opp dette temaet. I "Arguing About Tastes" argumenterer David M. Kreps for at økonomer bør skrinlegge prinsippet om faste preferanser og i stedet integrere hvordan kontekst og erfaring former individuelle smaker i sitt arbeid. Kreps fremhever nødvendigheten av å ta hensyn til dynamiske personlige smaker når vi skal forstå sosial utveksling, og legger særlig vekt på ledelse av menneskelige ressurser og atferd på arbeidsplassen. Han utvikler formelle modeller som illustrerer kraften av intrinsisk motivasjon og viser hvorfor eksterne insentiver kan være motproductive. Kreps vurderer både fordeler og ulemper ved prinsippet de gustibus non est disputandum: det er ingen diskusjon om smaker. Han appelerer til en ny æra innen økonomi der preferanser blir tatt på alvor.
