Ernst Bloch var en av de mest betydningsfulle tyske tenkerne fra det tjuefemte hundreåret, men hans innflytelse overskygges ofte av hans samtidige fra Frankfurt-skolen. Kjent for sitt engasjement med utopiske ideer og religiøs tenkning, gjorde Bloch også dyptgående analyser av ontologiske spørsmål. I sitt korte mesterverk 'Avicenna and the Aristotelian Left' presenterer Bloch en oppsiktsvekkende fremstilling av materialismen, der han knytter frigjørende elementer i moderne tenkning til den middelalderske islamske filosofenes møte med Aristoteles. Han hevder at den store middelalderske islamske filosofen Avicenna (Ibn Sina) sådde frøene til en radikal materialisme som fortsatt er relevant for kritisk teori i dag. Bloch kontrasterer Avicennas og Aquinas' tolkninger av Aristoteles med hensyn til form og materie for å argumentere for at Avicennas tolkning demokratiserer makt og undergraver både religiøs og politisk autoritet. Gjennom en detaljert utforskning av Avicennas verden og metafysikk, viser Bloch hvordan selv de mest komplekse teoriene hans kan peke mot radikale sosiale perspektiver.
