I boken 'Between East And West' presenterer Luce Irigaray en dyp refleksjon fra en filosof som er godt forankret i den vestlige tradisjonen, samtidig som hun utforsker eldgamle østlige disipliner. Hun inviterer oss til å meditere over betydningen av å gjenoppdage de opprinnelige asiatiske kulturene når vi trer inn i et nytt århundre. Ifølge Irigaray kan den yogiske tradisjonen gi oss et uvurderlig verktøy for å gjenskape den essensielle forbindelsen mellom nåtiden og evigheten, samt for å revurdere de patriarkalske tradisjonene i Vesten. Hun kritiserer den vestlige, logocentriske rasjonaliteten som ofte abstraherer yogalæren fra sin daglige praksis, særlig fra kunsten å puste. Mange vestlige filosofer har, uten personlig erfaring med yoga eller andre østlige spirituelle praksiser, mistet fotfeste når de har forsøkt å nærme seg hinduistiske og buddhistiske læresetninger. Dette gjelder spesielt for tenkere som Schopenhauer. I motsetning til dem bringer Irigaray inn sin egen erfaring med yoga for å berike sin provoserende filosofiske tilnærming til seksuell forskjell. Hun foreslår et nytt perspektiv på hvordan vi kan forstå og praktisere disse dyptgående tradisjonene.
