Den konvensjonelle visdommen har lenge hevdet at fjernsynet var en medskyldig i de repressivene tendensene i det kalde kriget Amerika, et verktøy for svartelisting og en medhjelper til McCarthyismen. I sin analytiske bok 'Cold War, Cool Medium' utfordrer Thomas Doherty denne oppfatningen ved å argumentere for at fjernsynet faktisk bidro til å gjøre Amerika til et mer åpent og tolerant samfunn. Selv om mange bøker har tatt for seg denne perioden, er 'Cold War, Cool Medium' den eneste som undersøker emnet gjennom linsen til TV-programmering. For den utrengte seeren i det kalde kriget Amerika, var TV-en ikke et tegn på intellektuell forvitring og moralsk forfall, men en spennende ny husholdningsapparat som brakte verdens underverker direkte inn i hjemmene. Dette 'kalde mediet' infiltrerte livet til hver amerikaner, og ble raskt en av de mest innflytelsesrike kulturelle kraftene i det 20. århundre. Mens fjernsynet ofte har blitt kritisert for å ha fremmet oppkomsten av senator Joseph McCarthy, var det også den nasjonale scenen der Amerika fikk vitne til viktige hendelser, og hvor samfunnets dynamikk ble utforsket.
