Ordet «krise» signaliserer et brudd, en kontinuitetsforstyrrelse — et øyeblikk etter hvilket den vanlige orden ikke lenger kan opprettholdes. I vår samtid er det politiske språket fylt med retorikk om krise, til det punktet at såkalte unormale tilstander har blitt normale. Hvordan kan vi omskape forståelsen av krise for å vurdere og utfordre vår oppfatning av de mange vanskelige situasjonene vi står overfor? I stedet for å diagnostisere nødsituasjoner, undersøker Didier Fassin, Axel Honneth, og en gruppe fremtredende tenkere hvordan mennesker opplever, tolker og bidrar til utførelsen av og responsen på kritiske situasjoner. Bidragsyterne utforsker den sosiale produksjonen av krise ved å evaluere et bredt spekter av tilfeller fra fem kontinenter, gjennom filosofiske, sosiologiske, antropologiske, politiske, historiske og økonomiske perspektiver. Boken fremhever synspunktene til de som er berørt, og vurderer samfunnsbevegelser, intellektuelle engasjementer, påvirkede samfunn og reflekterende perspektiver.
