Kritisk filosofi har alltid utfordret skillet mellom teori og praksis. I sitt beste utgangspunkt søker den å omforme kontemplasjon til frigjøring, med målet om å transformere samfunnet mot en mer likestilt, autonom og blomstrende menneskehet. I dag virker imidlertid mye av den kritiske teorien å begrense seg til ren kritikk. I tider preget av krise er det behov for mer. Bernard E. Harcourt oppfordrer oss til å gå utover flere tiår med filosofiske omveier og å bruke kritisk tenkning som drivkraft for handling. I en tid med økt bevissthet om økonomisk og sosial ulikhet, legger Harcourt frem et kall til handling for å skape et mer rettferdig og likestilt samfunn. Kun kritisk teori kan lede oss mot en mer selvrefleksiv tilnærming til rettferdighet. I sin bok skisserer Harcourt en visjon for politisk handling og sosial transformasjon. Han argumenterer for at vi i stedet for å stille spørsmålet 'Hva skal gjøres?' nå må vende blikket mot oss selv og spørre, og svare, 'Hva mer kan jeg gjøre?' "Critique and Praxis" fremmer en ny vei videre som kontinuerlig utfordrer hver og en av oss.
