I sin nyeste bok, "Death and Mastery", utforsker Benjamin Y. Fong hvordan de tidlige filosofene fra Frankfurt-skolen benyttet seg av Sigmund Freuds psykoanalytiske teorier for å berike sine marxistiske analyser av ideologisk subjektifisering. Etter at den foreslåtte 'ekteskapet mellom Marx og Freud' kollapset, har psykologi og samfunnsteori utviklet seg uavhengig av hverandre, noe som har ført til en berikelse av ingen av dem. Fong tar et oppgjør med denne utviklingen ved å rekonstruere den psykoanalytiske 'grunnsteinen' i kritisk teori, og han undersøker hvordan man igjen kan tenke sammen muligheten for psykisk og sosial transformasjon. Ved å trekke på verkene til Hans Loewald og Jacques Lacan, utfordrer Fong det kjente antagonismen mellom Eros og dødsdriften ved å introdusere et tredje element: den lite teoretiserte drivkraften til mestring. Gjennom dette sentrale begrepet gir han et nytt perspektiv på Theodor Adorno, Max Horkheimer og Herbert Marcuses kritikk av psykisk liv påvirket av moderne kultur og teknologiske endringer. Boken inviterer leserne til å revurdere forholdet mellom psykoanalyse og samfunnsvitenskap i en tid hvor begge disipliner står overfor store utfordringer.
