I "Egocentricity and Mysticism" utforsker Ernst Tugendhat mystikk som en iboende del av den menneskelige erfaring, en respons på vårt eksistensielle behov for indre fred. Dette behovet oppstår fra våre diskursive praksiser, som skiller oss fra hverandre og favoriserer våre respektive første-person perspektiver. Å fremheve det første personen nærer et ønske om mystikk, som bygger kunnskap om det som binder oss sammen og forbinder oss med verden rundt oss. Enhver intellektuell aktivitet som oppfordrer oss til å ta et steg tilbake fra våre egosentriske bekymringer bærer i seg et mystisk kjernepunkt, som viser seg som en følelse av undring, beundring og takknemlighet. Filosofi, naturvitenskap og matematikk gir former for mystisk erfaring som er like dyptgripende som de som oppleves gjennom meditasjon og askese. "Egocentricity and Mysticism" er et av de mest omtalte verkene fra en tysk filosof på flere tiår og representerer en filosofisk milepæl som på banebrytende vis klargjør vårt forhold til språk, sosial interaksjon og eksistens.
