Etisk ensomhet er følelsen av å bli sviktet av menneskeheten, forsterket av grusomheten ved at urettferdigheter ikke blir hørt. Denne opplevelsen oppstår som følge av flere svikt fra både individer og politiske institusjoner som, ved å unnlate å lytte til overlevende, negerer deres vitnesbyrd og hindrer deres krav på rettferdighet. Jill Stauffer utforsker de underliggende årsakene til etisk ensomhet og hvordan makthavere omformulerer historien for å tjene sine egne interesser, uten hensyn til de som er blitt sviktet. Gjennom denne analysen avdekkes vanskelige sannheter om ønsket om, og muligheten for, politisk tilgivelse, overgangsrettferdighet, og politisk forsoning. Stauffer beveger seg utover et ensidig fokus på sannhetskommisjoner og rettssaker, og undersøker nærmere hva som går tapt i kjølvannet av undertrykking og vold, hvordan identiteter og verdener blir bygget opp og revet ned, og hvem som har ansvaret for å gjenskape liv etter at de er blitt ødelagt. Hun argumenterer modig for at gjenoppbygging av verdener er en moralsk forpliktelse.
