Denne studien undersøker kunstneriske valg i filmvisning, med fokus på kinosaler, filmfestivaler og filmarkiver, og setter filmkurateringsproblematikk inn i en internasjonal kontekst. Tilgangen på kunstneriske og kommersielle filmer har økt betydelig som følge av digitaliseringen av distribusjons- og visningsinfrastrukturen. De tradisjonelle strukturene i filmbransjen er i endring, og i den digitale tidsalder kan tilbud og etterspørsel møtes uten innblanding fra de tradisjonelle portvokterne – alle kan bli filmkuratorer, enten passivt eller aktivt. Denne boken retter seg mot tre typer lesere: de som ønsker å bli filmkuratorer, de som vil forske på fenomenet filmkuratering, og de kritiske kinobesøkende som ønsker å undersøke historien bak utvalgsprosessen av tilgjengelige filmer og hvordan disse presenteres.