I boken "Foundations of the American Century" av Inderjeet Parmar, avdekkes de intrikate sammenhengene, delte tankesett og samarbeid mellom innflytelsesrike offentlige og private organisasjoner i byggingen av amerikansk hegemoni. Med et spesielt fokus på engasjementet fra Ford-, Rockefeller- og Carnegie-fondene i amerikansk utenrikspolitikk, skildrer Parmar hvordan Amerika transformerte seg fra en 'isolasjonistisk' nasjon til verdens eneste supermakt, alt i navnet til benevolent forvaltning. Boken tar oss tilbake til 1920-tallet, da disse fondene ble etablert med sitt system for elitistisk, toppstyrt og vitenskapelig utdeling, som i større grad fokuserte på å håndtere sosiale, politiske og økonomiske endringer enn på å løse de strukturelle problemene i det moderne samfunnet. Ved å konsultere sjeldne dokumenter og annet arkivmateriale, beskriver Parmar hvordan amerikanske intellektuelle, akademikere og beslutningstakere tilknyttet disse organisasjonene institutionaliserte denne elitismen, som deretter infiltrerte maskineriet i amerikansk utenrikspolitikk og ble oppfattet som selve essensen av modernitet.
