I generasjoner har mennesker fått høre at deres potensiale som individer er begrenset og i bunn og grunn urettferdig fordelt. Det har blitt hevdet at den sosiale ordenen er strukturert av krefter som er utenfor deres kontroll. I nyere tid har fokuset skiftet mot biologi, særlig gener, hjernens vitenskaper, begrepet intelligens og kraftige nye teknologier. Støttet av vitenskapens autoritet og en økende tro på bio-determinisme, har inndelingen av de mange til fordel for de få blitt stadig mer inngripende. Imidlertid våkner nå forskere opp til innflytelsen som ideologi har på forskning og dens tolkning. I "Genes, Brains, and Human Potential" viser Ken Richardson hvordan ideologien knyttet til menneskelig intelligens har infiltrert genetikk, hjernens vitenskaper og psykologi. Dette skjer i en kontekst preget av vage grunnleggende begreper, en overfladisk debatt om arv versus miljø, samt overdrevne påstander fra reduksjonister. Richardson belyser hvordan ideologi, mer enn ren vitenskap, har kommet til å dominere våre institusjoner.
