Møter man så godt som enhver humanist, vil man ofte høre at humaniora befinner seg i en krise. Med utilitaristiske tilnærminger til utdanning, universiteters kommersialisering, synkende studenttall, budsjettkutt og politiske kritikker fra både høyre, venstre og sentrum, er humanister i en defensiv posisjon. Eric Hayot hevder at det nå er på høy tid å fremme en positiv fremstilling av hva humaniora er og hva de kan bli. Han utfordrer forskere og studenter innen humaniora til å revurdere og reflektere over sitt arbeid. Ved å undersøke opprinnelsen til den humanistiske etikken i det 19. århundrets Tyskland og spore dens filosofiske røtter tilbake til Immanuel Kant, vender Hayot tilbake til historien om begrunnelser for humaniora for å legge grunnlaget for deres fremtidige utvikling. Han utvikler konseptet 'humanistisk fornuft' for å forstå arten av humanistisk intellektuell virksomhet og skisserer en rekke prinsipper som understøtter denne kjerneideen. Sammen utgjør de et provoserende intellektuelt rammeverk for å revitalisere og redefinere verdien av humaniora.
