Hvordan kan eller bør kunst engasjere seg med sitt sosiale kontekst? Dette spørsmålet har forfattere, lesere og kritikere vært opptatt av siden den moderne litteraturens inntog i Korea. De som argumenterer for sosialt engasjement har vanligvis hatt fokus på realistiske tekster, som de mener er best egnet til å representere urettferdigheter og ulikheter ved å skildre dem som om de stod rett foran oss. I "Impossible Speech" utfordrer Christopher P. Hanscom denne oppfatningen av politisk kunst ved å undersøke fire sentrale figurer i nyere koreansk fiksjon, film og offentlig diskurs: migrantarbeideren, vitnet eller overlevaren av statlig vold, flyktningen og den sosialt ekskluderte urbane precariat. Istedenfor å gjøre disse marginaliserte figurene forståelige for den alminnelige fornuft, avdekker denne boken kunstens kapasitet til å adressere det som kalles "umulig tale". Dette refererer til de som ikke blir spurt, forventet eller tillatt å uttrykke sine tanker, men som nettopp ved å gjøre det utvider grensene for hva som er mulig. "Impossible Speech" foreslår en ny tilnærming til dette temaet.
