I boken "In the Land of Tigers and Snakes" undersøker Huaiyu Chen hvordan buddhistiske ideer om dyr utviklet seg og ble formet av middelalderskinesisk kultur. Dyr spiller en sentral rolle i buddhistisk tankegang og praksis. Imidlertid finnes mange symbolsk eller kulturhistorisk viktige dyr fra India, hvor buddhismen oppsto, ikke i Kina, dit buddhismen spredte seg i middelalderen. For å tilpasse buddhistiske ideer og bilder til den kinesiske konteksten, ble dyrene i litteraturen ofte gjenfortolket og deres betydninger modifisert. Gjennom middelalderske kilder fremstår historier om munker som temmer ville tigre, ritualer for å drepe slanger, og til og med debatter om hvorvidt en papegøye kunne oppnå opplysning. Chen dykker ned i de sammenvevde relasjonene mellom dyr, religion, staten og lokalsamfunn, og vurderer både de mangefasetterte betydningene av dyr og den daglige erfaringen av å leve med naturen. Boken gir leserne en dypere forståelse av hvordan buddhismen har påvirket kinesisk kunnskap og erfaring med dyr, samt hvordan den kinesiske staten har vært involvert i dette komplekse samspillet.
