Selvopptatthet er essensiell for kapitalismen – eller slik hevder både tilhengere og motstandere. I "Infinite Greed" argumenterer Adrian Johnston for at denne enighet er feilaktig. Gjennom en nyansert syntese av marxisme og psykoanalyse avdekker han hvordan den ubarmhjertige jakten på profitt ikke nødvendigvis drives av menneskelig grådighet. I stedet krever kapitalismens merkelige "ubegrensede grådighet" at individer ofrer sine gleder, sitt velvære, og til og med seg selv for å tjene et umenneskelig kapital. Johnston kartlegger mekanismene som tvinger kapitalistiske subjekter til å adlyde det kalde imperativet om å akkumulere uten ende og uten hensyn til konsekvensene for både mennesker og natur. Med kriser som økende ulikhet i formue og profitthunger, samt en truende økologisk apokalypse, skulle den rasjonelle egeninteresse til flertallet tilsi at man bør stoppe kapitalistisk akkumulering. Johnston forener den marxistiske kritikken av politisk økonomi med en rekke aktuelle problemstillinger og tilbyr ny innsikt for å navigere dagens utfordringer.
