«Intimate Strangers» utforsker hvordan fire fremtredende tenkere – Hannah Arendt, Herbert Marcuse, Alexander Solzhenitsyn og Edward Said – navigerte i den amerikanske politiske debatten etter andre verdenskrig, til tross for at ingen av dem var amerikanske. Deres utenlandske bakgrunn formet ikke bare deres argumenter, men også måten de interagerte med det amerikanske samfunnet på. For å overbevise publikum om at de var amerikanske nok, benyttet disse filosofene seg av smarte retoriske strategier som gjorde deres kosmopolitiske synspunkter mer akseptable. De inspirerte til radikale tilnærminger på gamle problemer i amerikansk politikk. Gjennom å tale som innfødte utnyttet de sin utenlandske status til å tiltrekke lytternes oppmerksomhet mot alternative tankemåter. Boken analyserer dette begrepet 'stranger ethos', en fusjon av distanse og engasjement, som kommer til uttrykk gjennom Solzhenitsyns profetiske persona, Arendts nøytrale observatør, Marcuses veiledende rolletolkning og Saids skildringer av offeret. På mange måter bidro denne tilnærmingen til en ny forståelse i amerikansk politikk, men det er også viktig å merke seg at denne 'stranger ethos' til tider skapte avstand hos flere publikum.
