Thomas Kuhns bok 'The Structure of Scientific Revolutions' har solgt over en million eksemplarer på mer enn tjue språk og har i flere tiår vært blant de mest siterte akademiske verkene. På den annen side har Karl Poppers banebrytende verk 'The Logic of Scientific Discovery' gått mer inn i glemselen. Selv om Kuhn og Popper kun debatterte vitenskapens natur én gang, har arven fra denne debatten preget både intellektuelle og offentlige diskusjoner om emnet siden den gang. Kuhns relativistiske syn på vitenskap, hvor han hevder at vitenskap er en menneskelig aktivitet lik kunst eller filosofi, men med en spesialisert tilnærming, har fått dominans over Poppers mer positivistiske tro på vitenskapens revolusjonære evne til å motbevise samfunnets dogmer. Men er denne seieren til Kuhn virkelig gunstig for vitenskapen? I denne boken argumenterer Steve Fuller for at Kuhns dominans ikke bare har hatt negative konsekvenser for fagområdet, men at begge tenkere har påvirket utviklingen av vitenskap på komplekse måter.
