Utgitt i Frankrike i 1980, "Marine Lover" er den første boken i en trilogi der Luce Irigaray knytter sammen utforskningen av det feminine innen post-hegeliansk filosofi med en før-sokratisk undersøkelse av elementene. Irigaray tar for seg Nietzsche, som anses som en av de viktigste skikkelsene innen poststrukturalistisk filosofi, fra perspektivet til vann. Ifølge Irigaray er vann det elementet Nietzsche frykter mest. Hun benytter dette elementet i sitt narrativ, fordi hun mener det eksisterer et komplekst forhold mellom det feminine og det flytende. Irigarays tilnærming involverer en amorøs dialog med den mannlige filosofen, der hun bryter med konvensjonell diskurs og skriver i en lyrisk stil som gjør det vanskelig å skille mellom teori, fiksjon og filosofi.
