I "Mute Speech" utfordrer Jacques Rancière dyptliggende forestillinger i den politiske diskursen ved å stille spørsmål ved de estetiske 'fordelingene av det sanselige', som setter rammer for hva som kan oppfattes og uttales. Dette verket, som regnes som et av Rancière's mest sentrale bidrag, er endelig tilgjengelig på norsk, og tilbyr en ny dimensjon i tankene rundt kunstens og litteraturens historie. Rancière hevder at vår moderne oppfatning av 'litteratur' er et relativt nylig fenomen, først manifestert etter den franske revolusjonen og med den romantiske bevegelsens inntog. I sin avvisning av representasjonshierarkiene som tidligere har definert belles-lettres, er 'litteraturen' grunnlagt på en radikal likeverdighet, hvor alt kan være mulige uttrykk for folkets liv. Med analyser som spenner fra Platon og Aristoteles, via de tyske romantikerne, Vico og Cervantes, til briljante lesninger av Flaubert, Mallarmé og Proust, tilbyr denne boka en dyp innsikt i forholdet mellom kunst, litteratur og samfunn.