I boken "Neither Ghost nor Machine" utforsker Jeremy Sherman et sentralt spørsmål: Hvordan kan mål og selvbevissthet oppstå i et univers uten retning? Hvorfor har levende vesener mål, mens livløse objekter ikke har det? Dagens vitenskap oppfordrer oss til å forkaste ideen om ånd eller sjel som en slags drivkraft, og i stedet akseptere at selvoppfatninger bare er materie i målrettet, mekanisk bevegelse. Men hva med livets mange fremvoksende kvaliteter, de mangfoldige formålene som påvirker den fysiske atferden, ikke bare i menneskelig liv, men i all livsform? Selv de enkleste livsformene har tilpasningsfunksjoner og egenskaper som oppfyller bestemte mål. Hvordan kan vi forklare naturen og opprinnelsen til disse selvene og målene uten å ty til overnaturlige styrker, eller å redusere dem til enkle årsak- og virkningsmekanismer? Sherman gir en forståelig innføring i teorien utviklet av den anerkjente nevrovitenskapsmannen Terrence, og belyser hvordan selvet og mål kan oppstå i et univers som på overflaten synes å være uten hensikt.
