I denne samlede volumm av essay utforsker Jill Stauffer og Bettina Bergo de mange likhetstrekkene mellom filosofiene til Friedrich Nietzsche og Emmanuel Levinas. Begge tenkerne stiller spørsmål ved subjektivitetens essens og ansvarlighetens betydning i en verden hvor Gud er død. Nietzsche konfronterer dilemmaene knyttet til et selv uten fundament og etisk tenkning i en tid preget av kulturell omveltning og avmytologisering. Samtidig kjempet Levinas med spørsmålene om subjektivitet og muligheten for etikk etter holocaust. De argumenterer for at godhet eksisterer uavhengig av kalkulerende fornuft; for Nietzsche oppstår godheten i en kreativ handling som går utover reaksjon og ressentiment, mens Levinas hevder at godhet manifesterer seg som en spontan respons til et annet menneske. I en verden som er både uten Gud og hjemsøkt av flere guder, avviser både Nietzsche og Levinas transcendental fundamenter for politikk og arbeider mot en alternativ visjon som inkluderer en positiv forståelse av skapelse, en kompleks brorskap eller vennskap, og rivaliserende oppfatninger av moral.
