I det litterære og kunstneriske miljøet i det tidlige moderne Japan blomstret de kinesiske og japanske kunstene side om side. Kodojin, den 'Gamle Taoisten' (1865-1944), var den siste av de store poet-malerne i Japan. Under støtte fra ulike beskyttere skapte han en rekke taoistisk-inspirerte kinesiske og japanske dikt samt livlige og fornøyelige tusjtegninger. Han fortsatte tradisjonen som poet-vismann, som viet seg til studiet av de gamle, leve stille og beskjedent, og skapte kunst primært for seg selv og sine venner. Denne vakre, illustrerte boken samler 150 av Kodojins kinesiske dikt (innført og oversatt av Jonathan Chaves), mer enn 100 haiku og tanka (innført og oversatt av Stephen Addiss), samt mange eksempler på hans kalligrafi og tusjmalinger. Addiss gir også en grundig innledning som setter Kodojins arbeid i kontekst, og vi får et innblikk i denne siste representanten for en tradisjon av mild og raffinert kunst midt i et samfunn som verdsatte økonomisk vekst og nasjonale prestasjoner over alt annet.
