Pantheisme er tanken om at Gud og verden er identiske; at skaperen, opprettholderen, ødeleggeren og transformatoren av alt som eksisterer, er selve universet. Fra et monoteistisk perspektiv er denne ideen radikalt heretisk, da den antyder at guddommelighet kan være materielt, foranderlig og mangfoldig. Siden Baruch Spinoza ble ekskludert fra det intellektuelle fellesskapet, har vestlig tankegang demonisert det som omtales som pantheisme, og har beskyldt det for å være inkonsekvent, absurd og ofte monstrete. I denne boken undersøker Mary-Jane Rubenstein denne evige motstanden gjennom en konseptuell genealogi av pantheismer. Det som gjør pantheisme 'monstrøst' - både frastøtende og tiltrekkende - er hvordan det forvirrer de rase- og kjønnsbestemte forskjellene som vestlig filosofi og teologi insisterer på å trekke mellom aktivitet og passivitet, ånd og materie, levende og livløst, samt skaper og skapt. Ved å avvise den grunnleggende forskjellen mellom Gud og verden, truer pantheisme de andre motsetningene som springer ut av dette.
