Den indiske buddhistiske filosofen Vasubandhu (fjerde-femte århundre e.Kr.) er kjent for sitt kritiske bidrag til buddhistisk Abhidharma-tenkning, hans skifte mot Mahayana-tradisjonen, samt hans korte og innflytelsesrike Yogacara-Vijnanavada-tekster. "Paving the Great Way" avdekker en annen dimensjon av hans arv: hans integrering av flere tilsynelatende inkompatible intellektuelle og skriftlige tradisjoner, noe som har vidtrekkende konsekvenser for utviklingen av buddhistisk epistemologi og teorisering av tantra. De fleste forskere leser Vasubandhus tekster isolert og deler hans intellektuelle utvikling inn i distinkte faser. Boken inneholder nærstudier av Vasubandhus verker som Abhidharmakosabhasya, Vyakhyayukti, Vimsatika og Trisvabhavanirdesa, blant andre, og identifiserer gjentatte behandlinger av årsakssammenhenger og skrifttolkning som forener ulike tankestrømmer under en enhetlig buddhistisk filosofi. Hos Vasubandhu gir Buddhas avvisning av selvet som en falsk konstruksjon en dypere forståelse av buddhistisk tenkning.
