Hverdagen i de fjerntliggende utpostene av imperiet kan være stillestående og preget av mangel på fremgang. For mange som lever i den koloniale periferien er det en vedvarende følelse av banalitet og kjedsomhet som preger den daglige opplevelsen. I 'Prose of the World' argumenterer Saikat Majumdar for at denne fattige affektive opplevelsen av kolonial modernitet i stor grad former den nyskapende estetikk i modernistisk fiksjon. Boken utforsker den globale livserfaringen av denne narrative estetikken, fra senkolonial modernisme til dagens dato, og fokuserer på en forfatter fra Irland, New Zealand, Sør-Afrika og India. Fra James Joyces tynne epifanier til Amit Chaudhuris avvisning av det storslåtte i postkoloniale nasjonalallegorier, setter Majumdar det banale i fokus som et viktig instinkt i moderne og samtidsfiksjon. Dette til tross for at det ofte forblir skjult på grunn av sin motstridende relasjon til litteraturens intuitive funksjon for å engasjere eller begeistre. Majumdar oppfordrer oss til å revurdere våre antakelser rundt litteraturens rolle.
