I det 19. århundre, i det tyske imperiet og det østerriksk-ungarske imperiet, førte fremveksten av nye vitenskapsfelt som psykofysikk, empirisk psykologi, klinisk psykiatri og nevroanatomy til en betydelig utvikling i forståelsen av mentale prosesser. Cate I. Reilly undersøker historien om klassifisering av psykiske lidelser, og argumenterer for at modernistiske tekster kan betraktes som kritiske reaksjoner på objektive vitenskapelige modeller av sinnet, fremfor bare å illustrere deres funn. Modernistiske verk, skrevet i det industrialiserende Sentral- og Øst-Europa, setter i kontekst hvordan bevissthet ble representert som et målbart fenomen innenfor den teknologiske og vitenskapelige moderniteten. Boken går dypere enn den velkjente forbindelsen mellom modernisme og psykoanalyse, og forteller historien om det non-Freudianske vokabularet for psykiske lidelser, som utgjorde en forløper til dagens Diagnostisk og Statistisk Håndbok for Psykiske Lidelser. Denne klassifiseringen ble utviklet av den tyske psykiateren Emil Kraepelin på 1890-tallet.
