I 'Religion and Ecology' tar Whitney A. Bauman et skritt bort fra identitetspolitikk for å utvikle en planetarisk politikk som bedre adresserer realitetene i en pluralistisk verden. Han lyfter frem de historiske, politiske og økologiske faktorene som former vår forståelse av natur, religion, menneskehet og identitet. Bauman utfordrer grensene mellom kjønn, biologi og teknologi, samt forholdet mellom mennesket og andre livsformer. Han oppfordrer leserne til å omfavne hybrider og de innebygde forandringene i et åpent og utviklende globalt fellesskap. Gjennom utformingen av sin planetariske etikk utvikler Bauman samtidig en miljøetikk basert på bevegelser som ikke er bundet til bestemte steder, men heller på de daglige forbindelsene vi skaper på tvers av planeten. Han viser hvordan både identitetspolitikk og miljøetikk ikke fullt ut kan realisere en planetarisk politikk og handling, da de begrenses av grunnleggende tankemåter som skaper egne verdener ut fra sin egen logikk.
