I 'Revolution in Poetic Language' tar Julia Kristeva for seg sin grunnleggende distinksjon mellom det semiotiske og det symbolske, og hun undersøker hvordan disse begrepene forholder seg til hverandre. Kristeva knytter det psykosomatiske til det litterære, og det litterære til et bredere politisk perspektiv. Gjennom sine analyser utfordrer hun de underliggende premissene i lingvistiske, psykoanalytiske, filosofiske og litterære teorier, noe som gir leseren en dypere forståelse av språkets nyanser og dets innvirkning på både individet og samfunnet.
