"Scripture of the Lotus Blossom of the Fine Dharma", opprinnelig utgitt i 1976, er Leon Hurvitzs monumentale oversettelse av Lotus Sutra, som har vært en favoritt blant akademikere i flere tiår. Kritikerne har omtalt denne oversettelsen som en 'ekstraordinær' og 'magnifik' prestasjon. Hurvitzs arbeid er basert på den mest anerkjente kinesiske versjonen av teksten og inkluderer også passasjer fra det originale sanskrit som ble utelatt i den kinesiske oversettelsen. Lotus Sutra er elsket for sin mytologi og litterære kunst, og regnes som en av de mest populære og innflytelsesrike tekstene innen Mahayana-buddhismen. Den hevder at det kun finnes én vei til opplysning, nemlig bodhisattva-veien, og at alle følgere uten unntak kan oppnå den høyeste oppvåkningen. I teksten argumenteres det for at Buddha ikke kan begrenses av tid og rom, og at det ligger en felles hensikt bak mangfoldet av buddhistiske læresetninger. Gjennom parabler som den brennende huset og den bortkommende sønnen, samt andre historier som har blitt kjent i hele Øst-Asia, konkretiserer sutraen abstrakte religiøse konsepter og gir klarhet til modige ideer.
