Boken "Sibling Action" av Stefani Engelstein utforsker hvordan søsken som konsept har vært en gjennomgripende, men ofte oversett del av den europeiske lange XIX-århundre. Fra slutten av det attende århundre begynte europeerne å utvikle nye metoder for å klassifisere verden, der slektshistorier ble brukt til å bestemme slektskap gjennom felles forfedre. Dette resulterte i en organisering av historiske systemer i form av slektstrær innen en rekke nye disipliner. Begrepet 'søsken' ble knyttet til samtiden og fungerte som de nærmeste betingelsene i trær som spente over språk, religion, rase, nasjoner, arter og enkeltindivider. I litteraturen så vi en brå vekst av søskenkarakterer, ofte med insisterende incestuøse tilbøyeligheter, som forhandlet mellom kunnskap og identitet. I alle genealogiske systemer står søskenbetegnelsen, som verken er helt lik eller helt ulik, som en aktiv sprikk som er nødvendig for, men også kontinuerlig destabiliserer, definisjon og klassifisering. Engelstein fremfører en provoserende tese om at dette relasjonelle paradigmet er grunnleggende for hvordan vi forstår identitet og tilhørighet.
