Smugling blir ofte oppfattet som noe skjult og hemmelig, som foregår utenom radaren og utenfor statens rekkevidde. Imidlertid viser praktiske eksempler at myndigheter i flere tilfeller stilltiende godtar ulovlig grensehandel, eller til og med utvikler uformelle ordninger for å regulere den. Gjennom omfattende feltarbeid i grensetraktene mellom Tunisia og Marokko, forklarer Max Gallien hvorfor stater lenge har tolerert ulovlig handel over sine grenser, og han utvikler nye perspektiver på den politiske økonomien av smugling. Boken undersøker reglene og avtalene som styrer smugling i Nord-Afrika, og kartlegger statenes medvirkning i disse praksisene samt konsekvensene for grenseområdenes lokalsamfunn. Gallien viser at, i motsetning til vanlige antakelser om virkningene av uformelle økonomier, kan smugling faktisk fremme både statlig og sosial stabilitet. Stater ser ikke bare gjennom fingrene med smugling, men er avhengige av denne for å sikre politisk aksept og opprettholde orden, ettersom det genererer inntekter for grenseområder som ellers blir neglisjert.
