Føler vi oss utilstrekkelige når vi ikke klarer å være sunne, balanserte og veljusterte? Er det realistisk eller til og med ønskelig å strebe etter en slik eksistensiell likhet? Mari Ruti kritiserer dagens kultur som er besatt av glede og 'positiv tenkning', og oppfordrer til en gjenoppvåkning av karakter som anerkjenner de mer eklektiske aspektene av menneskelig natur. Ruti argumenterer for at en livsreise preget av indre kamp og angst også kan være berikende. Hun tar til orde mot den søken etter personlig mening og pragmatiske forsøk på å normalisere menneskets uregjerlige og idiosynkratiske natur. Ved å avsløre den tragisk banaliteten av et lykkelig liv, vektlegger hun fordelene med et skjevt liv fullt av lidenskap og utholdenhet. Hun viser at det som virkelig betyr noe, ikke er vår evne til å unngå eksistensiell usikkerhet, men vårt mot til å møte motgang på en slik måte at vi ikke blir uopprettelig knust. Vi risikerer å miste evnen til å håndtere kompleksitet, tvetydighet, melancholi, desorientering og skuffelse.
